De siste dagene har fått frem en helt ny side hos flere av mine kollegaer her på huset. Jeg føler meg ikke trygg i gangene lenger. Jeg vet aldri når det står noen bak glassveggen ved kontorplassen min og observerer mitt arbeid. Skitne triks blir til stadighet brukt for å sikre egen vinning. En av de ansatte har rømt til Indonesia – hun taklet ikke presset. Og hva er forklaringen på alt dette?
Jo, intet mindre enn en intern vervekonkurranse. Med premier, ære og berømmelse til den beste (intern) på kontoret. Hele april vil du se oss dekke Oslos gater ikledd denne kampanjeskjorten.
Bli ikke overrasket om du blir oppringt av meg snart. Etter grundige analyser med Porters 5 krefter og Barneys VRIO-modell har jeg funnet mitt konkurransefortrinn. Det er at jeg ikke har vært i UNICEF lenge nok til å ha spurt familie og venner om de vil bli fadder. Alle andre på huset har trolig vært igjennom dette tidligere. Heri ligger mitt fortrinn og det skal utnyttes til det fulle.
Årsaken til den ekstra spionasjen og utryggheten denne uken, er en ekstra konkurranse midt i vervekonkurransen. Med et stort, velfylt påskeegg til den som tar det beste bilde med vår kampanjeskjorte, er konkurransesituasjonen ytterligere tilspisset. Vil alle komme ut av dette i live?
Nedenfor ser du noen utvalgte bidrag så langt. Selv frykter jeg at noen venter med å ta bilde til alle har vist sitt bidrag, for så å overgå dette. Lov meg at du ikke vil vise mitt bilde til andre i UNICEF Norge.
Og hvis du nå sitter og vurderer om du skal bli UNICEF-fadder, så la det ikke være tvil: Meld deg inn nå! (Du skal få en del av premien dersom jeg vinner;)
Simon
Tur-retur Malawi 