Et helt halvår

Det viktigste du gjør når du ankommer et nytt land er å tilpasse deg kulturen. Det er derfor mitt første blogginnlegg kommer et halvt år senere enn det skulle ha kommet. Jeg tilpasset meg fort ”African time” og jobber nå hardt med å avklimatisere meg til norsk tid igjen. 

img_1265

Egentlig skulle dette innlegget handlet om ”Nå har jeg ankommet Malawi, alt bra, men jeg er ganske lost på jobb”. Ettersom det nå er seks måneder siden jeg faktisk befant meg i denne situasjonen skal jeg heller med første post oppsummere månedene i Malawi, denne gangen hovedsakelig med tanke på jobb. Videre vil det komme innlegg som tar for seg livet utenfor jobb og mine inntrykk etter å ha bodd, jobbet og reist i et av verdens fattigste land. Jeg sitter igjen med mange inntrykk og oppholdet har uten tvil satt spor.

Som så mange andre økonomistudenter visste jeg lite om hva fremtiden ville bringe da jeg startet på NHH høsten 2013. Jeg har alltid hatt interessen for internasjonalt arbeid og barns rettigheter, og oppdaget fort NHH Aid og deres samarbeid med UNICEF. Med alle FNs medlemsland og organisasjoner i ryggen har UNICEF unik gjennomslagskraft. Utover mitt første år som student ved NHH peilet jeg meg inn på en retning – om to år skulle jeg uten tvil søke på dette internshipet. Og drømmen gikk i oppfyllelse. I skrivende stund jobber jeg som intern hos UNICEF Norge etter å ha fullført første del med UNICEF Malawi høsten 2016.

Tiden min i Malawi har uten tvil vært de mest lærerike månedene i mitt liv. Jeg ble kastet ut i åpent farvann, befant meg ofte utenfor min komfortsone og jobbet med erfaringsrike mennesker fra over hele verden. Arbeidsoppgavene gikk i alt fra oppfølging av implementeringspartnere, utforming av rammeverk, planlegging og gjennomføring av prosjekter og donorbesøk, til ansvar for utlevering av materiale, revidering av budsjetter og analyse av distriktenes fokus på jenters utdanning. Gjennom flere feltturer fikk jeg en bedre forståelse av koblingen mellom arbeidet på kontoret og den faktiske implementeringen som skjer på bakken.

img_4606

Det hele startet mandag 16. august klokken 7.30. En smule spent Vilde møtte opp på UNICEFs kontor i Lilongwe, mindre enn 24 timer etter landing. Jeg ble tatt veldig godt i mot av alle på kontoret, men det bar litt preget av ”Åja – du starter nå ja. Jammen så bra!”. Etter en kort introduksjon hos HR og en hilserunde rundt på huset (jeg husket vel kanskje navn på 5% av de jeg hilste på) deltok jeg på mitt første seksjonsmøte. Først begynte jeg å tvile på engelsken min, for til tider snakket de gresk, men så kom jeg fort på at jeg hadde blitt advart mot bruken av akronymer. Den fire siders listen med forkortelser ble fort en god venn. Videre hadde jeg første møte med Chief of Education Section, som også var min supervisor, før han dro på en tre ukers ferie. Det er ikke å legge under en stol at jeg de første ukene var ganske lost, både med tanke på arbeidsoppgaver og interne prosesser. Med tiden til hjelp og veiledning fra dyktige kollegaer kom jeg fort i gang. Her var det bare å suge inn all lærdom, alle inntrykk og gjøre sitt beste!

Jeg jobbet hovedsakelig med tre forskjellige programmer; Living Schoolyard Transformation, Keeping Girls in Schools og Child Friendly Schools.

Living Schoolyard Transformationthumb_img_8654_1024

Med dette prosjektet hadde jeg hovedansvaret for implementering og koordinering på Mchuchu Primary School, i tillegg til å starte planleggingen av ”scale up” basert på erfaringer fra to pilotskoler. Mchuchu er en barneskole med 1124 elever, som ligger 40 minutter utenfor Lilongwe. Her jobber utdanningsavdelingen direkte med skolen og har som mål å skape en ”perfect child friendly school” og demonstrasjonsskole for andre skoler i Malawi. Living Schoolyard tranformation går ut på å skape et grønt skolemiljø med fokus på å inkludere barna i prosessen. Barna er her ”thinkers, designers and makers” av sitt egen skolemiljø. De finner selv ut av hvilke deler av skolegården som de ønsker å endre, hvor de ønsker å ha en skolehage, hvor de vil plante trær, blomster, planter og hvor de eksempelvis kunne tenke seg en lesepaviljong. Prosjektet inkluderer viktige temaer som sustainibility, resilience, food security og design thinking innovation. Sammen med en av konstruksjonsspesialistene i avdelingen og hjernen bak det hele, Rene, utarbeidet jeg en løsning og plan for gjennomføringen og arrangerte blant annet en tredagers workshop på skolen. Selve gjennomføringen på Mchuchu baserte seg på støtte fra UNICEF Sveits og organisasjonen Roche som allerede kom på besøk 29. September. Her var det bare å kaste seg rundt!

Vi inngikk her en kontrakt med Evergreen Landscaping firm. De har et samarbeid med UNICEF og fikk ansvaret for å utstyre skolen med alt av trær, blomster, planter, grønnsaksfrø ol, i tillegg til veiledning av planting og gi informasjon om videre vedlikehold av trær/planter. Vanligvis tar det to til tre uker å få en slik kontrakt på plass, men vi fikk den klar på under to dager. Dette var revolusjonerende raskt og jeg løp som en gal opp og ned mellom de forskjellige seksjonene. Til tross for tidspress ble skolen transformert til en Living School på under to uker. Samarbeidet mellom UNICEF, Evergreen, Minestry of Education (MoEST) og Mchuchu Primary school var veldig velfungerende. Alle elevene bidro på en eller annen måte, de ansvarlige gruppene tok ansvar sitt på alvor og the community hjalp til. Elizabeth, rektoren på skolen, er en utrolig dyktig person og vi knyttet et tett bånd.

img_3152

Og besøket 29. September var vellykket! Introduksjonsmøtet hos MoEST inneholdt gode presentasjoner og besøket ga oss en god mulighet til å flagge videre arbeid med prosjektet. Vi tok så turen videre ut til Mchuchu hvor vi hadde forberedt et 4-timers program. Jeg bodde mer eller mindre på skolen de siste tre dagene før besøket og jobbet med både lærere og elever. Alt gikk mer eller mindre feilfritt og alle var veldig fornøyde med gjennomføringen.

Selv om det var en ganske turbulent start rundt dette prosjektet var det veldig lærerik å jobbe med prosjektet og Rene som utviklet det. Det inkluderte mye koordinering, planlegging og kommunikasjon, både med Minestry, UNICEF Sveits, andre kollegaer, Evergreen og Mchuchu. Dette trivedes jeg veldig med. Videre jobbet jeg med å følge opp implementeringen på Mchuchu og å utforme en manual for implementering på andre skoler i samarbeid med MoEST.

img_1432

Keeping Girls in Schools
Under dette prosjektet hadde jeg en assisterende rolle og jobbet med Dearbhla som koordinerte prosjektet. Hun tok meg veldig godt i mot og her var det ganske klart fra starten hva jeg skulle gjøre og ha ansvar for. Jeg fikk hovedansvar for distribuering av materiale til skolene, i tillegg til å bidra med oppfølging av samarbeidspartnere. Her gikk det i alt fra vurdering av aktiviteter som ble gjennomført på skolenivå, planlegging av nye aktiviteter, revidering av rammeplan, budsjett og ny kontrakt. Gjennom dette arbeidet fikk jeg en bedre forståelse av hvordan UNICEF jobber på bakken og reiste mye både med Dearbhla og på egenhånd. I tillegg erfarte jeg hvordan det er å jobbe i et land som Malawi. Ting går ikke alltid som planlagt og man må hele tiden tenke nye muligheter. Tålmodighet er uten tvil en viktig egenskap.

Selve prosjektet er et samarbeidsprosjekt som ble starte opp mellom MoEST, Save the Children, Campaign for Female Education og andre NGOs, støttet av Department for International Development (DFID). Målet er å redusere jenters frafall og forsikre at de blir værene på skolen med minst mulig fravær. I dag er det kun 36% som går videre fra primary til secondary school. UNICEF bidro her med konstruksjon av latriner og brønner ved 300 secondary schools og undervisning og opplæring rundt personlig hygiene og menstruasjon. En baseline study (gjennomført av interns 2012) viste at alt for mange jenter ikke kommer på skolen når de har mensen grunnet den lave kvaliteten på fasilitetene og mangel på kunnskap. Dette igjen fører til at flere dropper ut da de blir hengende etter. Generelt er jenters drop out i Malawi et stort problem, hvor flere blant annet blir giftet bort i en alder av 14 år.

Child Friendly Schools
I tillegg til å tranformere Mchuchu til en Living School jobbet jeg med andre komponenter for å skape en child friendly school. Dina, som var intern før meg, hadde startet opp implementeringen av sports- og kulturgrupper for å skape et mer inkluderende skolemiljø. Det gikk blant annet ut på å utarbeide en lærerplan og følge opp og vurdere aktivitetene. I tillegg jobbet jeg med starte opp et elevråd på skolen. Child Friendly Schools er en manual som bygger på fem pilarerer; a right based and inclusive school, an effective school, a safe, protective and healthy school, a gender and equality promoting school and community linkages.

Videre assisterte jeg kollegaer i ulike prosjekter, hvor jeg blant annet jobbet med grafisk fremstilling av en omfattende rapport, Result Based Financing, og en analyse knyttet til jenters utdanning.

I løpet av tiden med UNICEF Malawi fikk jeg varierte og krevende oppgaver, de ga meg mye ansvar og jeg fikk generelt jobbe med det jeg ønsket. NHH Aid-Internshipet gir en unik mulighet til å lære om globalt bistandsarbeid og FN-systemet fra både i-land og u-landsperspektiv. Det er verdens beste internship.

Du kan bli den neste!

Det har vært en spennende reise med unike erfaringer og opplevelser for livet. Men nå begynner tiden å nærme seg for å finne de rette arvtakerne, 6.mars er datoen.

NHH AID Intern Plakat A3-page-001

UNICEF Norge sammen med NHHAid tilbyr ett-årig internship i UNICEF. I dette internshipet får du en helhetlig forståelse av UNICEFs arbeid. Fra inntektsgenerering og kanalisering av midler (Norge) til implementering av ulike prosjekter og programmer i utviklingsland (Malawi). Dette internshipet er den perfekte kombinasjon internasjonal erfaring, CV-bygging, reising og meningsfylt arbeid. Du skal lete lenge etter en slik kombinasjon og mulighet. Dette er rett og slett «once in a life time opportunity».

Jeg personlig oppdaget nye sider ved meg selv, og ikke minst vokst på erfaringer gjort som intern i UNICEF. Jeg har fått et annet syn på utvikling og ikke minst utviklingsland. I dag forstår jeg hvorfor kappløpet om Afrika var viktig for de gamle kolonimaktene og dagens internasjonale selskaper.

true-size-of-africa
Bilde illustrerer størrelsen til Afrika i forhold til andre land/regioner.

 

Hvis noe av dette virker spennende. Søk da vel! Du vil ikke angre 🙂

nytt forslag

På plass i UNICEF Norge

De siste ukene i Malawi var svært hektiske og derfor fikk jeg aldri avslutte Malawi-eventyret på bloggen. Dette blogginnlegget skal dermed gi dere lesere innblikk i hva jeg har drevet med siden siste blogginnlegg.

Etter Malawi gikk ferden videre til Tanzania og Zanzibar hvor safari og dykking stod for tur. Jeg var heldig nok til å oppleve Afrikas fem store (løve, elefant, afrikansk bøffel, leopard og neshorn) i Serengeti nasjonalpark. Dernest gikk turen videre til Sør-Afrika hvor Sør-Afrika hvor jeg fikk opplevd afrikanske pingviner, Kapp det gode håp, Table Mountain og blant annet haidykking. Den siste store begivenhet i denne uforglemmelige dannelsesreisen var nyttårsfeiring under verdens høyeste, Burj Khalifa, før jeg kom hjem til Norge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

I den nye UNICEF jobben her hjemme jobber jeg i markedsavdeling hvor hensikten er å generere inntekter for UNICEFs arbeid internasjonalt. Den første måneden på jobb har gått radig fort med introduksjonsmøter, foredragsholding og karrieredag. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver, og bidra til å skape en bedre verden for alle barn sammen med UNICEF Norge.

12642741_10208233283130273_5449549314370265802_n
På plass i Bergen og NHH ifm Karrieredagen Med Mening (KMM) 2016

 

Flyktninger til et av verdens fattigste land!

I denne bloggen ønsker jeg å gi innblikk i livet til flyktninger som lever i Malawi siden det er mye fokus på flyktninger i disse dager.

2014-10-dzaleka-camp
Dzaleka refugee camp

De siste månedene har det vært et økende fokus på den store flyktningsstrommen til Europa, og ikke minst til Norge. De fleste europeiske politikere er I full forvirring og enkelte overrasket og handlingslammet mtp hvordan flyktningstrømmene skal handteres. Hvor stor skal flyktningskvoten være? Hvem skal få innvilget asyl? Og hvem skal returneres tilbake til deres respektive land?

Dette er uten tvil vanskelige og sammensatte spørsmål uten et enkelt svar. I denne debatten har folk ytret forskjellige meninger og vi skal respektere alle meninger, men ikke nodvendigvis vaere enige i alle de ulike menige. Enkelte mener at flyktningstrømmen til Europa er i stor grad motivert av økonomiske interesser, noe som vil øke de offentlige kostnadene og kjøre Europas økonomi i senk. Det kan tenkes at enkelte individer er økonomiske flytninger. Men jeg tror nok at flertallet er offre av de ulike konfliktene i Midtøsten. Etter min mening er de fleste først og fremst ute etter sikkerhet. Sikkerhet for det uvurderlige, nemlig livet.

Mitt sporsmaal er at hvis alle var økonomiske flyktninger var gjør disse flyktningene I Malawi? Hvorfor reiser ikke disse flyktningene også til vesten? Malawi var for en tid tilbake ansett som verdens fattigste land ihht World Bank. Etter min mening er flyktningens ultimate mål å flykte til sikkerhet og ikke nødvendigvis flykte til Europa.

Men nok om det, og tilbake til flyktningene I Malawis største flyktningleir, Dzaleka Refugee camp. Flyktningleiren huser ca. 20000 flyktninger i hovedsak fra Rwanda, Burundi, Kongo (DRC). De fleste flyktet fra krig og folkemord. I følge United Nations High Commissioner for refugees (UNHCR) er den største bekymringen at disse flyktningene ender opp som statsløse. Det er enkelte som har vært I Dzaleka over 2 tiår. Likevel eksisterer håpet om et bedre liv. Ett av tiltakene er Tumaini musikk festival. Tumaini er swahili for håp, og det er nettopp musikk festivalen gjør; gir håp og sprer glede.

IMG_6098

For andre år på rad arrangeres Tumaini musikk festival hvor artister fra Malawi, Burundi, Rwanda og Kongo opptrer. Det blir satt opp midlertidige matboder hvor flyktningene selger mat fra deres respektive land, og salgsboder hvor artister og handverkere presenterer deres kunst og handverk. Formålet er gjenopprette flyktningens stolthet samtidig redusere fremmedgjøringen og fremmedfrykten av disse flyktningene.

IMG_6106
Laget av kvinnelige flyktninger

IMG_6110

Gjestfriheten og livsgleden til disse flyktningene smitter over til tross deres vanskelige levekår.

IMG_6092
Alle vil delta, kuer som mennesker 🙂

IMG_6100 IMG_6102

 

Se The guardian artikkel om Tumaini musikk festival : http://www.theguardian.com/world/2015/nov/17/malawi-tumaini-music-festival-refugee-residents

Avslutter med sitatet fra den russike forfatteren Dostoyevsky som fanger essensen til Tumaini musikk festival.

“To live without hope is to cease to live” – Dostoyevsky

-Adnan

My Malawian life

After several requests from some of my non-Norwegian speaking friends I will write this blog in English. My last blog was entirely on my work life and what I have been doing in UNICEF Malawi, so this blog will mainly focus on my Malawian adventures outside of work.

In case you’re still not sure what I’m doing in Malawi, FEAR NOT following comes a quick intro.

I was one of two lucky students who got an internship at UNICEF. This internship is exclusively for students at Norwegian School of Economics (NHH) because of an agreement between UNICEF Norway and NHH AID. The internship itself lasts one year, and has two parts. One half is spent at UNICEF Norway, and while the other half takes place at UNICEF Malawi. The idea is that during this one year the interns get experience from both aspects of the humanitarian and development work, fundraising (UNICEF Norway) and implementation (UNICEF Malawi).

The work itself is intriguing, challenging and engaging. Intriguing because I am experiencing new things almost every day which I probably wouldn’t be experiencing in Norway. Challenging because there are many stakeholders with sometimes contradicting agendas, people from different places and cultures which sometimes can create misunderstandings and conflicts. Engaging because I know that at the end of the day we are all working to towards one common goal, which is to create a better world.

selfies make everyone smile

 

Malawi is a small landlocked country and has world’s 9th largest lake, named Lake Malawi. Malawi is only 800 KM from the very south to the very north, and Lilongwe is more or less located in middle. The geographical location of Lilongwe makes it really convenient to travel to all parts of the country. As a result I have spent many of my weekends to travel and explore Malawi. I have travelled to the pristine white beaches along the lake as well as to the more touristy beaches. I have tried snorkeling and stand-up paddle for the first time in life along with a lot of swimming 🙂

Nkhata Bay – the pristine beauty of Malawi

In September I got to experience the region’s largest music festival, Lake of Stars. This 3-day long festival takes place each year along the lake, and attracts about 3000 people from different countries. What made the whole experience more enjoyable was the free festival ticket because UNICEF sponsored a children’s concert the day before. Well there is a saying that “the best things in life are free” 🙂

Lake of Stars
Lake of Stars

I was lucky to be invited to a Malawian wedding, and let me say that Malawian weddings are quite different from Norwegian ones. African drums were synchronized with church choirs and gospel, and on top of that you had all the cheering from family and friends which sounded more like battle cries. Malawians also have the tradition of throwing money in the air while dancing, and at the end the all the money is collected and the presented the bride and groom as a gift.

My landlord who invited me to the wedding of his niece.

Apart from the trips to the beaches, music festivals, and weddings I have also spent my weekends hiking up Dedza and Nkhoma Mountain. I tried golf once here I Malawi, and what I can assure you is that golf is much more difficult than it looks. However I have also been introduced to squash, and I was totally hooked after the first training session. Who would have thought that? The life works indeed in mysterious ways.

Nkhoma Mountain
Nkhoma Mountain

I’m enjoying my time here in Malawi, and it is shame that my time here in Malawi is coming to an end so soon.

P1090399 P1090396

the local market
the local market
Chicken anyone?
Chicken anyone?
watch out for cows, goats, chickens, pigs, potholes and crazy minibuses.
watch out for cows, goats, chickens, pigs, potholes and crazy minibuses.
Thyolo - tea plantation
Thyolo – tea plantation

P1090432

-Adnan

50 år siden Nobels Fredspris

I 1965 mottok UNICEF Nobels Fredspris for sitt arbeid med barns rettigheter. Det var første gang Nobelkomiteen anerkjente arbeid med barns rettigheter som fredsskapende. I forbindelse med at det er 50 år siden fredsprisen ble utdelt, har Nobels Fredssenter i Oslo åpnet en egen utstilling om UNICEF. Denne utstillingen forteller mye om hvordan og hvorfor prisen gikk til UNICEF dette året.

Tidligere forsvarsminister Gudmund Harlem, var en av de som nominerte UNICEF. Han skrev i sin begrunnelse:

”Unge slekter som ikke har fått urettens, sykdommens, uvitenhetens og nødens stempel fra barnsben av, har etter mitt syn med det større muligheter for å skifte bitterhet og revansjelyst med fordragelighet, toleranse og forståelse. Kampen mot krigen må begynne med hver menneskes livsgrunnlag og livsvilkår fordi disse er bestemmende for individets livsinnstilling”.

image3 (1)
Utstillingen appellerer til både store og små.
image2 (1)
Utstillingen har valgt en pedagogisk måte å fremstille utvelgelsen av Fredsprisvinnere på. Dette er også en stol.
image1 (2)
Her kan man lese nominasjonene som ble sendt inn til komiteen. Det var spennende å lese nominasjonene som kom fra ulike deler av verden, fra mennesker med svært ulik bakgrunn.
image3
Rommet er preget av UNICEFs hjertesak, nemlig barn. Nederst på bildet er «School-in-a-box».

 

 

Les mer om utstillingen her: https://www.nobelpeacecenter.org/pressemeldinger/

 

Konferanseuka

Etter tekniske problemer med bloggen og noe lengre nedetid enn først antatt er jeg tilbake med nytt blogginnlegg. Denne gang velger jeg å kun skrive om jobbrelatert så får heller det neste innlegget bli om livet utenom jobben.

Uke 35 a.k.a Konferanseuka gikk slag i slag. Det var lange dager med konferanse og møtevirksomhet mellom 08:00 – 17:00 fra mandag til fredag. I løpet av disse dagene har jeg deltatt på utdanningsseksjonen Mid-Term Review (halvårsevaluering) i Mangochi, og Joint Programme on Girls` Education (JPGE) i Blantyre.

Jeg vil kort nevne om er Edutrac, U-report og JGEP, fordi disse pirret min nysgjerrighet, samt at disse virker (ifølge meg) spennende for Malawis del.

EdutracEdutrac er et såkalt Real Time monitoring tool for utdanningssektoren. Edutrac benytter SMS-teknologi for sanntidsovervåking av skolene. Edutrac kan modifiseres til å overvåke elev-, lærer-, og rektorfravær, I tillegg til helt andre ting som statusrapport paa toalettene. De store fordelene er redusert rapporteringstid, slik at informasjonen er handlingsrelevant, og omfordeling av ressurser fra informasjonsinnhenting til overvåking og handling.

Se video fra UNICEF Uganda hvor Edutrac anses som suksess. LINK: https://www.youtube.com/watch?v=0TRpjPCN3uw

u report  U-report er en global bevegelse/trend som er tilstede i 17 land, og har ca. 1455000 brukere på verdensbasis. U-report er et gratis SMS-basert system som tillater unge mennesker snakke utom hva som skjeri lokalsamfunnover hele landet,og arbeide sammenmed locale samfunnsledereforpositiv endring. Dette har eksempelvis bidratt til forebygging av Ebola i Nigeria, og økt forståelse for HIV/AIDS I Zambia.

UNJPGE_Logo_EnglishJoint Programme on Girls` Education (JPGE) er et 3-arig norsk finansiert prosjekt i Malawi hvor ulike FN organisasjoner (UNICEF, UNFPA, WFP og UNDP) sammen med lokale og nasjonale NGOs prøver a forbedre spesielt jenters utdanningssituasjon gjennom å utvikle/tilpasse jentene, skolene og samfunnet.

For årsrapport 2014 og mer info, se link: http://mptf.undp.org/factsheet/fund/JMW00

I tillegg til lange dager med møtevirksomhet var det en del reising for å komme seg til ulike møtestedene. Jeg reiste ca. 950 km med buss og 4×4 pickups, og fått sett Lake Malawi, Mangochi, Zomba, Blantyre, Thyolo, samt det malawiske naturlandskapet fra motorveien.

reiseruta
Reiseruta

Her er noen bilder fra turen som fremhever det mangfoldige Malawi .

Den hvite stolpen symboliserer landegrensen mellom Malawi og Mosambik
Den hvite stolpen symboliserer landegrensen mellom Malawi og Mosambik
Den malawiske motorveien er ikke kun forebeholdt kjoretoyene :)
Den malawiske motorveien er ikke kun forebeholdt kjoretoyene 🙂
Malawis svar paa polser og boller --> grillet villmus
Malawis svar paa polser og boller –> grillet villmus
P1080977
Zomba Plataa
Ingenting slaar en biltur hvor vinden blaaser I haaret mens sola skinner.
Ingenting slaar en biltur hvor vinden blaaser I haaret mens sola skinner.

– Adnan

Sol og Aksjonsuke i Bergen

Aksjonsuken banner

Mandag morgen 7. september braket Aksjonsuken 2015 i gang. Bergensregnværet var byttet ut med strålende sol, og det så dermed lovende ut for den årlige innsamlingen. De nye studentene og nå aksjonsuke-arrangørene som flyttet til Bergen for snaue tre uker siden, skulle nå lede en av Norges største innsamlingsaksjoner til UNICEF.

Fakta om Aksjonsuken

Aksjonsuken er student-Norges største innsamlingsaksjon til UNICEF, og gjennomføres i regi av NHH Aid. Siden 2003 har ivrige førstekullister fra Norges Handelshøyskole (NHH) arrangert aksjonsuke i Bergen, i samarbeid med UNICEF. Innsamlingen går UNICEF sitt prosjekt “Schools for Africa” i Malawi. Aksjonsuken samler vanligvis inn over 1 million kroner i løpet av uken, og er derfor en viktig samarbeidspartner for UNICEF Norge og Malawi.

Mandag ettermiddag ble Aksjonsuken sparket i gang av selveste generalsekretær i UNICEF, Bernt Apeland. Tidligere intern i UNICEF, Johan Marcus, var også tilstede, og kunne fortelle de ivrige studentene om hvordan situasjonen faktisk er i Malawi.
Mandag ettermiddag ble Aksjonsuken sparket i gang av selveste generalsekretær i UNICEF, Bernt Apeland. Tidligere intern i UNICEF, Johan Marcus, var også tilstede, og kunne fortelle de ivrige studentene om situasjonen i Malawi. Foto: Julija Firsova, Foto NHHS

Som vanlig er målet å slå fjorårets innsamlingsaksjon. Dette høres kanskje ikke så ambisiøst ut? Vel, når det har blitt vanlig å samle inn over en million kroner i løpet av denne uken, skjønner man at presset er stort. Det er en glede å si at også i år rundet aksjonsuken en million kroner, samtidig som de slo fjoråret flere ganger underveis. Det totale beløpet ble 1 080 000 kr, så det er ingen overraskelse at leder av Aksjonsuken, Ådne Madsen, er fornøyd med innsatsen til alle som bidro. 

Jeg er veldig imponert over innsatsen til Aksjonsuken, og den forskjellen de har gjort. De har stått på fra morgen til kveld, og jobbet veldig hardt for at vi skulle samle inn mer enn 1 millioner. De har stått på hele tiden, til tross for utfordringene som har dukket opp underveis, og holdt oppe stemningen hele uken. Alt i alt var det en veldig morsom uke, hvor mange gode vennskap ble stiftet. Bistandsløpet var en stor suksess med et veldig bra oppmøte og god stemning blant deltakerne og funksjonærene. Vi er godt fornøyd med å samle inn mer enn 1 million, nest beste aksjonsukeresultat siden 1980-tallet, og at alt vi har samlet inn går til å gi flere barn i Malawi skolegang.

– Ådne Madsen, leder av Aksjonsuken 2015

Det var umulig spasere i Bergen sentrum uten å legge merke til årets Aksjonsuke. Foto: Aksjonsuken
Program for Aksjonsuken
Aksjonsuken 2015 hadde et fullspekket program med mange spennende aktiviteter både i sentrum og på NHH.
Det var motiverende for Aksjonsuken med besøk fra statsminister Erna Solberg. Hun var svært imponert over innsatsen til studentene. Foto: Aksjonsuken

Torsdag ettermiddag startet en av de største aktivitetene i løpet av Aksjonsuken, nemlig bistandsløpet. Her har løperne selv ansvar for å finne egne sponsorer, som gir et fast beløp per runde. Selv om mange løper i vanlig treningstøy er det ikke uvanlig at løperne har kostymer som vekker stor oppmerksomhet.

bøssebr
Mange studenter bidro til Aksjonsuken gjennom bistandsløpet. Foto: Aksjonsuken
Bøssebr. kostyme
Noen hadde mer utfordrende runder enn andre. Foto: Aksjonsuken
åpning4
NHH Aid var på plass for å støtte de nye studentene som har ansvar for Aksjonsuken. Sammen samlet NHH Aid inn over 90 000 kr i løpet av én dag med bøssebæring. Foto: Julija Firsova, Foto NHHS

Til tross for et fullspekket program er det ingen tvil om hvilken dag som er viktigst for NHH-studentene. Internaften er høydepunktet for både gamle og nye studenter, og det er normalt å sove i kø for å skaffe seg billetter til arrangementet. Kvelden består av et forrykende show som kombineres med en auksjon der pengene går til Aksjonsuken. Det har tidligere blitt auksjonert bort både krokodillemating og fallskjermhopping. Dette året var det Hansapakken som gikk for mest.

21477577932_d948cba51d_o
Her er en av de heldige som fikk med seg en pakke hjem fra Internaften. Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS
Malawi-nummeret til Direksjonsmusikken har blitt en tradisjon på Internaften, og skapte som vanlig god stemning i salen.
Malawi-nummeret til Direksjonsmusikken har blitt en tradisjon på Internaften, og skapte som vanlig god stemning i salen. Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS
21301726749_50ee9c4be3_o (1)
Pikekoret Sangria var en av mange grupper som stilte opp med et nummer på forestillingen. Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS
20865912164_27d40e3ef8_o
Det er ingen tvil om at engasjementet var på topp denne kvelden. Her er UKEkoret Optimum sitt bidrag til showet. Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Til slutt må jeg si at jeg er utrolig imponert over alt Aksjonsuken får til i løpet av denne uken. Innsatsen de legger ned i dette prosjektet er stor, og de får et bedre resultat på kun én uke enn mange andre gjør i løpet av et helt år. Det skal også rettes en stor takk til alle andre som bidro denne uken. Elever fra videregående skoler som går med bøsser, alle som bidrar med penger på bøsse, og ikke minst – resten av studentene på NHH.

Flukten fra flyktningene

59 500 000 flyktninger. 59 500 000 personer, med familie, venner og retten til et bedre liv. Det er umulig for de fleste å se for seg hvor mange mennesker dette er. For å få en bedre forståelse, kan du se for deg at hele den norske, svenske, danske og polske befolkningen var på flukt. Er det enklere å forstå nå?

Illustrasjonen er fra flyktninghjelpen, http://www.flyktninghjelpen.no/?did=9199344#.Vd7-D_ntkiW
Illustrasjonen er fra flyktninghjelpen.no

Enda vanskeligere er det å forstå hva disse flyktningene gjennomgår. Definisjonen på en flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.

On 2 February, two small children huddle together during a rain storm at a temporary camp where 18,000 people, displaced by the post-election violence, have sought refuge, in the town of Eldoret, in Rift Valley Province. In January and February 2008 in Kenya, the violence and ethnic attacks that began after the disputed presidential election in late December 2007 continue throughout the western provinces, particularly in the Rift Valley, and in Nairobi, the capital. An estimated 1,000 people have been killed. The violence has caused the displacement of some 300,000 – at least half are children and more than 80,000 are under age five. The current situation is widely acknowledged as the worst humanitarian emergency in Kenya’s history. Many of the displaced are staying in makeshift shelters and there have also been incidences of sexual and other physical violence against children and women. UNICEF is working with Government ministries, the Kenya Red Cross and other partners in the areas of water, sanitation and hygiene, health, nutrition, education and protection. Ninety per cent of children under age five currently in camps for the displaced are receiving UNICEF-provided supplementary food. UNICEF is also providing more than 15,000 children affected by the conflict with educational facilities, tents and learning and recreational materials.
To små barn holder tett sammen i en flyktningleir i Eldoret, Kenya. © UNICEF/NYHQ2008-0231/Cranston

Rundt halvparten av verdens flyktninger er barn.  Et liv på flukt er aller vanskeligst for barna. Dette gjelder både selve flukten, som ofte er traumatisk for barnet, men også oppveksten i flyktningleiren. Et stort problem er at barn på flukt blir kidnappet og utsatt for menneskehandel. Det er i tillegg flere barn som ikke er fødselsregistrert, og det er dermed vanskelig å sørge for at de får sikret sine rettigheter.

Det er vanskelig å se for seg en oppvekst på flukt. En viktig forutsetning for en god oppvekst for barna er nettopp et trygt hjem. Selv om dette ikke er noe barna på flukt har, er det heldigvis mange organisasjoner som hjelper barna med å få en mer stabil oppvekst, også i flyktningleiren. UNICEF er verdens største hjelpeorganisasjon for barn, og sørger for at barn i som bor flyktningleir har tilgang på rent drikkevann, vaksiner og nødvendige helsetjenester. Barna får også et psykososialt helsetilbud, slik at de kan bearbeide de traumatiske opplevelsene de har hatt i forbindelse med flukt. UNICEF mener at alle skal ha mulighet til å lære og utvikle seg, og derfor tilbys det skoler i flyktningleirene. Dette gir også barna litt rutiner, i en kaotisk hverdag.

Iraq, May 2013. Two Syrian girls plays behind the tent in the Domiz refugee camp in Northern Iraq. The area is strewn with rubbish and often raw sewage but children have nowhere else to go to play. Domiz is situated near the city of Dohuk, about forty miles from the Syrian border. Approximately 40,000 Syrians are living here, in facilities provided for around half that number. April 2013 marked one year since Domiz camp opened in Dohuk, Northern Iraq. In that time it has grown to a tent city of nearly 40,000 Syrian refugees. UNICEF provides services in education, child protection, water, sanitation and hygiene, and health and nutrition. UK Nat Com local copies of these files at \Unicef-mediaphotosCOUNTRIESsyriaSY2013-refugees-IRAQ
To syriske jenter som leker bak teltet i flyktningleiren i Domiz, nord i Irak. © UNICEF/UKLA2013-00855/Schermbrucker

Det er vanskelig å godta at Norge, som et av verdens beste land å bo i, kun skal ta imot 8 000 flyktninger i løpet av de neste tre årene. Jeg skal ikke leke naiv, jeg er fullt klar over at det er store utfordringer knyttet til å ta inn flyktninger i landet. Man må ha en plan for de som kommer, og man må ha nok ressurser til å ta vare på dem. Likevel er det vanskelig å se tallene på hvor mange som er på flukt, og sammenligne med antallet vi skal ta inn i Norge. Det gjør meg flau å vite at Hellas tar inn over dobbelt så mange flyktninger på under en måned som det vi skal gjøre i løpet av tre år.

Jeg syns folk bør tenke mer over hvor heldige vi faktisk er som har blitt født i Norge. Det er også viktig å huske på at ingen velger hvor de blir født. Derfor håper jeg at Norge i fremtiden velger å ta inn flere flyktninger i landet, slik at flere kan få nyte godt av landet vi lever i. Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. La oss derfor vie mer tid til å sørge for at flere flyktninger faktisk får den beskyttelsen de trenger.

Lebanon, November 2013. Waad is one year old and lives in a Syrian refugee settlement in LebanonÕs Bekaa valley with her mother, Sebha (25). Sebha tells their story: ÒWe arrived here in the summer, after escaping Syria. There was so much bombing in our own home town. I was afraid for my child who was just 6 months old. I didn't want to bring her up in the violence. I knew of young children who were killed in the bombings. We had to run. I took what we could carry and we made our way to the border. We arrived here in Lebanon with just with summer clothes. The conditions here in Lebanon are very bad. We live in a shelter we made from pieces of plastic stretched over wood. It is very cold. We have no heating. There are open sewers and you can see the filth running past people's homes. The winter rains are starting and the water pours into the drains until they overflow. The river at the side of where we live floods in the storms and all the rubbish goes through the area where we live. I am scared of the weather ahead. People who were here last year tell me snow was several feet high and they could not bear the cold. Some people burned belongings to keep warm. My daughter, Waad, has been sick for many weeks now. She has diarrhoea. I cannot keep her well as I do not have money to feed her well and she is always sick and cannot keep down what I give her. She is getting thinner and thinner and I know that she is getting sicker and sicker. I have just visited the mobile clinic run by UNICEF where the doctor told me that she is malnourished. He is providing special milk to help her build up. I have to bring her back in two days to check on her condition. I am worried about what lies ahead.Ó
Waad er 1 år og bor i en syrisk flyktningleir i Libanon, med sin mor, Sebha. © UNICEF/UKLA2013-04413/Brooks

Det er i det minste godt å vite at UNICEF og andre organisasjoner sørger for at mange barn får det bedre, selv på flukt.

-Dina

En kveld med Bond-pikene

Event-Logo-White-Background

Torsdag ettermiddag var Bond night endelig i gang, og det er en kveld jeg tror mange vil huske! Med et spennende program fylt med auksjon, motorsykkelstunt og mye mer, gikk i hvert fall jeg hjem med et smil om munnen. Her er noen av bildene fra kvelden.

11909643_10153462319111900_1094187754_n
Britt Ekland med gjengen fra UNICEF

 

Q&A med de syv Bond-pikene
11922868_10153462319476900_1973291838_n
Vi fikk sneket oss til et bilde på den røde løperen.

 

11908022_10153462318711900_339133543_n (1)
Alle inntektene fra auksjonen gikk til UNICEF

 

Seks av de syv Bond-pikene på en pressekonferanse tidligere denne dagen